Internett, vær hilset!

Hei hei, velkommen til min nettside. Den er et idealistisk forsøk på å gjøre internett litt mer levende. På mange måter er internett en egen verden, og dette er et lite hus med mange små dører som du forhåpentligvis får lyst til å gå inn i. Jeg håper dørene kan lede deg til noen interessante steder du føler du ønsker å bruke tiden din i. Jeg vet hvert fall at dette stedet er et skjulested for meg, vekk fra alt pes og mas, hvor jeg kan få uttrykke meg på min måte. Hvor jeg får kodet litt, selv om jeg i det siste har syntes det har vært mindre engasjerende og litt vanskelig, til og med. Men jeg er ikke vaktmesteren i dette huset, jeg er jo egentlig beboeren. Og så kan jeg be om hjelp fra andre steder i denne internettverden, hvis jeg skulle få lyst til å snekre litt mer på huset. Men per nå så lar jeg det stå som det er. Ingen planlagte oppussinger med det første. Men kanskje noen nye plakater på veggen, i tekstformat. Så sjekk gjerne innom en av de mange dørene om du føler for det i dag.

Akkurat nå hører jeg på Autumn's Grey Solace og albumet deres som heter Within The Depths Of A Darkened Forest. Jeg er veldig glad for at jeg hadde lagret det i 2024, og nå fant det denne aprilkvelden imens jeg sitter godt under ullteppet som jeg har puttet et sengetrekk over, fordi det røyter røde ullfibre over hele rommet. Hun dama synger veldig pent. Jeg blir veldig rolig når hun synger til meg i kveld. Det er en veldig svevende atmosfære, men likevel er man ikke helt trygg i denne skogen. Det er en mørk stemning til tross for at det er behagelig og fredfullt i denne skogen. Men noen ting er usagte, og det er greit. Jeg trenger ikke vite alt det som skjer bak trærne.

Jeg startet denne bloggen i januar 2024. Da hadde jeg nylig kommet ut av et forhold som hadde vart av og på i 1,5 år. Jeg var mye alene, selv om jeg bodde i hjembyen min og hadde stort nettverk der. Og jeg trengte noe å feste fokuset mitt i, som samtidig ga meg glede. Noen uker før bloggopprettelsen kjørte jeg og broren min hjem fra bestemor. Jeg så en person jeg likte. Jeg så ham med en annen dame. Jeg husker jeg bestemte meg for å komme meg over dette avstandscrushet etter dette litt ubekvemme glimtet av to personer gående på Leutenhaven. Jeg orket ikke anta at det kunne bli noe, jeg bare var streng og sluttet å fantasere om ham etter den dagen. Så kom denne bloggen som et vakkert produkt av å være alene og trenge å skrive ned tankene sine på en litt annerledes plattform.

Lavskrika